En grunnleggende eksamen åpner for videre arbeid i helse- og omsorgsyrket

Vesa-Matti Iivari fra Ylitornio har lang erfaring fra arbeidslivet. Blant annet har han vært veileder på en yrkesskole for personer med ulike kognitive funksjonsnedsettelser. Yrkesskolen fikk problemer og måtte redusere antall ansatte. Dermed stod Vesa-Matti uten jobb. Nå, med en fersk grunnleggende eksamen i sosial- og helsetjenester fra Utdanning Nord, kan Vesa-Matti søke på jobber i offentlig sektor i Finland, der eksamen er et krav. Vesa-Matti Iivari var dessuten den første til å ta eksamen etter at Utdanning Nord fikk rett til å utstede eksamen i sosial- og helsetjenester.

Eksamen gir nye muligheter i yrkeslivet

– I hele yrkeslivet mitt har jeg kunnet se hjelpepleiernes arbeid på nært hold, og det har gitt meg innsikt i yrket og en overbevisning om at det passer for meg. Jeg har lenge arbeidet med mennesker med funksjonsnedsettelser, og jeg har sett at jeg har talent for yrket. Derfor oppfatter jeg hjelpepleieryrket som en naturlig fortsettelse av yrkeslivet mitt.

Den siste skolen Vesa-Matti Iivari jobbet for, fikk problemer og måtte redusere virksomheten. Dermed stod Vesa-Matti uten jobb.

– Jeg tenkte egentlig med en gang at jeg ville utvide kompetansen min med en grunnleggende eksamen i sosial- og helsetjenester. Det er nemlig et krav hvis man for eksempel vil jobbe innenfor kommunal omsorg i Finland.

Vesa-Matti rakk likevel å begynne på en utdanning til heistekniker i Pello våren 2021 fordi det var en jobbmulighet i Aavasaksa – en satsning som senere uteble.

– Samtidig så jeg en annonse fra Utdanning Nord om at det fantes ledige plasser på hjelpepleierutdanningen, og da søkte jeg. Utdanning Nord var et godt valg for meg fordi jeg kunne pendle mellom hjemmet mitt i Ylitornio og skolen i Övertorneå. At dette er en arbeidsmarkedsutdanning der man kan studere mens man beholder dagpengene, var også en fordel som gjorde valget enklere.

Vesa-Matti Iivari begynte på utdanningen i april 2021, og nå, halvannet år senere, har han bestått grunnleggende eksamen i sosial- og helsetjenester. Vesa-Matti selv er ikke klar over at han er den første til å ta eksamen etter at Utdanning Nord fikk rett til å utstede eksamen, og at han dermed blir historisk.

– Er det sant? Det er jo artig, men først og fremst er jeg glad for at jeg har nådd målet mitt og fått en eksamen (med godt resultat, skribentens anmerkning) som lar meg søke jobb i kommunal sektor.

Anni Alatulkkila, lærer i helsefag, skyter inn at Vesa-Matti dessuten har fått fagforbundet JYTYs stipend for utmerkede studieresultater.

Yrkespraksis er mest verdifullt

Vesa-Matti forteller at han i løpet av utdanningen har hatt tre praksisperioder i ulike retninger.

– Den siste praksisen hadde jeg i tilrettelagte boliger for brukere med kognitive funksjonsnedsettelser i Ylitornio. Praksisperiodene er det jeg har satt størst pris på. Det er i praksisperioden at teorien konkretiseres.

Motivasjon og holdning til yrket er viktig

Vesa-Matti er også fornøyd med utdanningen samlet sett.

– På grunn av pandemien har mye av utdanningen vært fjernundervisning, men det har fungert. Fellesfagene er nok det som har vært mest krevende. Det er tross alt en stund siden jeg satt på skolebenken. Det tok litt tid å forstå diverse IT-plattformer som var nye for meg, som for eksempel Moodle, Teams og itslearning, men da jeg først begynte å få taket på det, gikk det riktig bra.

På spørsmålet om hvem hjelpepleieryrket passer for, sier Vesa-Matti:

– For å passe i dette yrket må du ha riktig innstilling helt fra begynnelsen av. Du må ha evnen til å se, respektere og sette pris på dem du er satt til å hjelpe, uansett forskjeller, bakgrunn eller funksjonsvariasjoner. Resten lærer du deg på utdanningen og i yrkeslivet.

Hos Utdanning Nord studerer man med individuelle utdanningsplaner og arbeider svært selvstendig.

– Denne utdanningen fungerer hvis du er motivert for studiene. Her er det ingen som henger over skulderen din og passer på at du gjør det du skal. Tar du ikke ansvar selv, får du heller ingen fremdrift. Da jeg begynte på utdanningen, var jeg innstilt på å ta den på alvor, og det har jeg også gjort, oppsummerer Vesa-Matti om tiden på Utdanning Nord og Lappia, der han har tatt fellesfagene som fjernundervisning.

Behov for flere menn i helsetjenesten

Til slutt spør jeg hvordan han ser på behovet for menn i helsetjenesten.

– Det er absolutt behov for flere menn i helsetjenesten, og det av flere grunner. Bortsett fra at helse- og omsorgsyrket kan være fysisk tungt, vet jeg av egen yrkeserfaring at mannlige brukere med funksjonsnedsettelser gjerne vil ha mannlige pleiere, for eksempel når de skal snakke om ting som spesifikt angår menn, og fordi de vil ha mannlige forbilder. Dessuten er jeg overbevist om at flere menn i helsetjenesten påvirker arbeidsmiljøet positivt.