Foto: Anders Skoglind, til venstre i bildet, sammen med Leif Lahti som ble takket av styret med en øks laget av Anders, som også var til stede personlig.
Allerede som barn i den lille bygda Saittarova begynte Anders Skoglinds interesse for håndverk å spire. Fra enkle treobjekter til knivblader og til slutt avansert smedarbeid, som startet med en smieutdanning på Utdanning Nord. Men det er ikke bare smiearbeid som har fanget hans interesse, men også tegneserier, der han i dag skaper kjente figurer som 91 og Hälge. Her forteller Anders om sin reise fra treskjæring i barndommen til å bli en allsidig kunsthåndverker og tegneserieskaper.
Du er smed og kunsthåndverker. Hvordan ble du interessert i dette?
- Min interesse for håndverk ble formet allerede i ung alder i bygda Saittarova, der jeg vokste opp. Det var jo så mye som var laget i tre, alt fra ljåskaft og båter til kniver og hus. Så det falt naturlig for meg å begynne å skjære i noe. Det var enkle ting i begynnelsen, men etter hvert som finmotorikken og selvtilliten økte, begynte tingene å få mer form. Jeg lagde min første kniv på mellomtrinnet, og da jeg ble eldre, ville jeg også lage egne blader. Da hørte jeg at det fantes en smieutdanning i Hedenäset. Jeg begynte der og oppdaget at det var mye annet enn knivblader man kunne smi.
Du tok smieutdanningen på Utdanning Nord, som dessverre ikke eksisterer lenger. Hva husker du fra utdanningstiden?
- Fra smieutdanningen har jeg mange gode minner. Hyggelige studiekamerater og lærere, flotte lokaler og god mat i skolekantinen. Det er vanskelig å tenke seg et bedre studiemiljø. Det eneste jeg var skeptisk til, var da jeg hentet ut arbeidsklærne den første skoledagen. Det var en overall, en caps, et par hansker og et par tresko. Tresko! Jeg hadde ikke brukt tresko siden jeg var veldig liten, hvordan skulle de fungere i verkstedmiljøet? Men læreren Karl-Erik Ragnegren forklarte at de var ideelle for smedarbeidet. Hvis man fikk en varm glød i treskoen, var det bare å sparke den av seg og ta ut gløden. Hvis man derimot fikk noe varmt i en støvel, tok det tid å knyte den opp, og man rakk å få et ordentlig brennmerke. Karl-Erik hadde selvfølgelig rett, og treskoene fungerte utmerket.
Du er også tegneserieskaper. Det er vel et uvanlig yrke? Hvordan begynte du å tegne serier? Hva tegner du?
 | - Blant annet 91:an, Hälge og min egen skapelse, Viltliv. Helt siden jeg var liten, har jeg tegnet. Jeg husker ikke engang hvordan det startet, men jeg var ganske god allerede i begynnelsen. Jeg tegnet så snart jeg så et blankt papir, og når det ikke var papir, tegnet jeg på tre eller andre passende flater. Familiens første spisebord hadde tegninger på undersiden av platen, der man uforstyrret kunne sitte og skape. Også andre møbler ble dekorert med kulepenn eller blyant. |
Innenfor ditt kunstnerskap, har du noen favorittoppdrag?
- Jeg er selvfølgelig heldig som kan jobbe med det jeg liker. Deadlines er kanskje ikke det morsomste, heller ikke å smi eller lage mange like ting. Det morsomste i både tegningen, smien og treskjæringen er å lage nye ting uten å tenke på kommersiell levedyktighet eller at man retter seg mot en spesifikk målgruppe eller kunde. Ofte blir det bra, og noen vil kjøpe sluttproduktet når det er ferdig. Men det blir selvfølgelig mange feilskjær underveis også. Mange ideer som ikke holder mål, og som må skrotes eller omarbeides.
Du fikk i oppdrag av styret å lage en avskjedsgave til den avgående direktøren. Hvordan føltes det?
- Da jeg ble spurt om å lage en avskjedsgave til Leif Lahti, trengte jeg ikke lang betenkningstid. Jeg syntes det ville være hyggelig å lage noe til min gamle skole. Det ble en øks med intarsiaskaft i lokale tresorter, et design jeg utviklet under smieutdanningen på Utdanning Nord på slutten av 90-tallet. Så det passet bra på mange måter!
Dagens lunsj
Søk
