Navn: Emil Hannerfors
Bor i: Haparanda i Sverige
Studerer til: Industrielektriker (men tar finsk grunnleggende eksamen, elektro- og automasjonsteknikk)
Kan du fortelle litt om deg selv?
Jeg heter Emil Hannerfors og er 28 år gammel. Jeg er født i Haparanda og har bodd her hele livet, med unntak av noen år i Luleå og Kalmar i forbindelse med studier. I Kalmar utdannet jeg meg til dekksoffiser, eller det som på svensk heter fartygsbefäl klass VII, og maskinoffiser, svensk klasse VII. Utdanningen kom til nytte sist sommer. Da fikk jeg oppdraget med å transportere Robinson-produksjonen i forbindelse med at serien ble spilt inn i Haparanda. Yrkeslivet har så langt vært variasjonsrikt. Jeg har blant annet jobbet innenfor handel, og de seneste årene som grunnarbeider med alt fra steinlegging til trekking av fiber.
Hvorfor bestemte du deg for å ta elektrikerutdanningen hos oss?
Som grunnarbeider ble det mye pendling, og etter hvert syntes jeg det var tungt å kjøre langt og sove borte hele tiden. Jeg begynte å tenke gjennom hva slags arbeid jeg kunne få i nærområdet mitt mellom Haparanda og Torneå, og sånn kom elektrikeryrket inn i bildet. I området Torneå–Kemi er det gode arbeidsmuligheter i industrien. Og om jeg skulle få lyst en eller annen gang i fremtiden, er det også mulig å starte for seg selv. Jeg kjente til Utdanning Nord fra før, og det fremstod som det beste alternativet for meg.
Hvordan har du hatt det hos oss så langt?
Jeg begynte å studere i slutten av september i fjor, og jeg synes det har fungert veldig bra med tanke på omstendighetene rundt pandemien. I starten var det litt slitsomt med hjemmestudier annenhver uke. Siden vi skal gjennom mange praktiske øvelser, er det mye teori som må tas igjen de ukene vi ikke er på skolen. Jeg mistenker at de fleste av oss vil måtte bruke lengre tid på utdanningen, men i den situasjonen vi står i, er det jo ikke noe å gjøre med det. Jeg er bare glad for å få studere og kommer til å være fornøyd den dagen jeg er ferdig. Vi studerer jo uansett i eget tempo og ut fra individuelle studieplaner, og det er utrolig bra. I det første kurset hadde vi el-lære, og der er det mye matematikk. Det tok jeg ganske lett, ettersom jeg gikk realfaglinja på gymnaset. For andre kan det være mer krevende. Noen lærer jo raskt i enkelte fag, men har behov for mer tid i andre fag igjen. Siden det finnes jobbmuligheter i industrien på finsk side, fortalte lærerne at jeg kan ta finsk grunnleggende eksamen (elektro- og automasjonsteknikk), som tilsvarer industrielektriker her i Sverige, og studere på svensk. Så utdanningsplanen min har virkelig falt på plass. Lærerne er gode og tilbyr hjelp når man har behov for det. Læreren Krister Björk har for eksempel hjulpet meg med svenske oversettelser og ordnet det slik at jeg har fått nødvendig kursmateriell på svensk. Om ikke lenge skal jeg ta en finsk yrkesprøve. Den går over to dager og består av både teoretiske og praktiske oppgaver. Deretter skal jeg ut i praksis i en bedrift i to måneder.
Hva slags fremtidsplaner har du?
Jeg regner med å være ferdig utdannet tidlig i vinter – kanskje i desember. Etter praksisperioden hos Lämpötalo (VVS- og elektrofirma i finske Simo) går jeg over på fagene i automatisering siden jeg tar retningen industrielektriker. Når utdanningen er fullført, håper jeg i første omgang å finne en jobb i industrien, men jeg er også åpen for å jobbe i et elektrofirma.
Hvem mener du denne utdanningen og Utdanning Nord passer for?
Utdanningen passer for alle, tenker jeg. Alder spiller ingen rolle, så lenge du har viljen og har funnet et yrke du ønsker å jobbe i. På skolen er det jo alt fra 18-åringer (elever på videregående som tar yrkesfag) til 60-åringer. Du må være disiplinert og ta ansvar for egen læring, spesielt nå som mye av skolearbeidet gjøres hjemme. Men slik er det jo på høyskoler og universiteter også.
Dagens lunsj
Søk
