Navn: Emma Jonsson
Kommer fra: Piteå i Sverige
Utdanning: Blikkenslager
Fortell om deg selv
Jeg er født og oppvokst i Älvsbyn. For cirka halvannet år siden flyttet jeg til Piteå, der jeg bor sammen med samboeren min. På videregående gikk jeg pleie- og omsorgslinja og var fast bestemt på å bli sykepleier for deretter å studere videre til jordmor.
Hva gjorde at du ville bytte til et helt annet yrke, og hvorfor ble det blikkenslager?
Det er en lang historie. Kort fortalt strevde jeg med de teoretiske fagene på skolen. De mer praktiske fagene og det jeg var interessert i, gikk lett. I voksen alder har jeg fått diagnosen ADD, og det har gjort livet mye enklere. Frem til femte klasse fikk jeg være i en gruppe med færre elever siden jeg hadde problemer med å konsentrere meg. På ungdomsskolen ble det plutselig flaut å være den som måtte gå til et annet klasserom, og dessverre ville jeg ikke ta imot ekstra hjelp. Jeg kom meg likevel gjennom skolen med gode karakterer, men jeg måtte virkelig kjempe for det. Da jeg skulle søke meg inn på sykepleierstudiet, kjente jeg at det ble for tøft. Så dermed bestemte jeg meg for å følge andre drømmer i stedet og endre karriereplanene. Jeg begynte å jobbe i blikk- og ventilasjonsfirmaet til faren min, der også moren min jobbet. Allerede som seksåring gikk jeg rett ut i verkstedet etter skolen for å jobbe på prosjektene mine. Det var det morsomste jeg visste. Helt fra jeg var liten, har jeg drømt om å bli både jordmor og blikkenslager. Jeg valgte altså å gå pleie- og omsorgslinja, uten at jeg angrer på det i dag. Nå synes jeg bare det er gøy at jeg fant veien inn i blikkenslageryrket.
Hvordan har det seg at du valgte å ta blikkenslagerutdanningen hos oss?
Via Arbetsförmedlingen ( tilsvarer i Norge til NAV) fant jeg ut at det gikk an å bli blikkenslager gjennom voksenopplæringen. Jeg fikk komme på studiebesøk, og det gikk over all forventning. Jeg fikk et veldig godt inntrykk av skolen. Selv om jeg har en del praktisk erfaring fra firmaet til faren min, har jeg lyst til å ta utdanning og lære meg yrket fra grunnen av. Jeg er en sånn person som vil forstå hvorfor man skal gjøre noe på en bestemt måte; derfor er det fint å få det grunnleggende på plass og forstå når og hvordan jobben kan utføres på ulike måter. I arbeidslivet er det ikke anledning til å få ting forklart like grundig som på skolen. Så utdanningen gir meg et godt kunnskapsgrunnlag.
Hvordan har tiden hos oss vært så langt?
Jeg har hatt det veldig bra, selv om koronapandemien gjør at mye er blitt annerledes. Vi bytter for eksempel på nettundervisning og vanlig skoleundervisning. Fordi jeg har ADD, har jeg rett til undervisningsstøtte fra Iris Hadar AB, som er til stede på skolen. Jeg har fått låne støydempende hodetelefoner og en datamaskin som leser faglitteraturen høyt for meg, slik at jeg lettere får med meg det teoretiske stoffet. De minner meg på å ta pauser slik at energien holder ut dagen. Samtidig som jeg får god støtte, må jeg ta mye ansvar selv, og det er opp til meg å be om hjelp når jeg trenger det. Jeg går på en såkalt rekrutteringsutdanning og ordnet meg praksisplass allerede før utdanningen startet. Da jeg var på besøk hos bedriften, E Wixner & Son Plåtslageri i Öjebyn, fikk jeg møte de ansatte og se lokalene. Det var en fin opplevelse. Før jeg går ut i praksis, må jeg ta enkelte kurs, som SSG og ID06.
Hvem mener du dette yrket passer for, og er det noen ulemper/fordeler med å velge yrket som kvinne?
Det synes jeg er et veldig interessant spørsmål. Jeg har aldri delt yrker inn etter kjønn på den måten. Jeg ser ikke på meg selv som en jente i en mannsdominert bransje, selv om jeg vet at det er slik. Jeg gjør bare det jeg trives med og brenner for. Jeg valgte ikke sykepleien fordi det er en overvekt av kvinner der, men fordi jeg var interessert i anatomi og i å hjelpe mennesker. Det fokuseres for mye på kjønn, synes jeg. Hvis man i stedet tør å velge karriere ut fra egenskaper og interesser, ville vi nok få et mer likestilt samfunn. Jeg ønsker ikke å bli anerkjent fordi jeg har valgt yrket som kvinne, men på bakgrunn av arbeidet mitt og det jeg er god til.
Yrket passer for alle som er kreative og liker å videreutvikle seg. Jeg tror aldri man blir ferdig utlært som blikkenslager. Selv om man gjør det samme mange ganger, så er hvert prosjekt unikt og krever sin egen løsning. Man må ha evnen til å kunne tenke flere skritt fremover, være nøye og tålmodig. Å være blikkenslager er litt som å sy, bare at man lager mønsteret og setter sammen plater i stedet for stoff.
Hvilke planer har du for fremtiden?
Etter endt utdanning gleder jeg meg til å jobbe som blikkenslager, men akkurat nå fokuserer jeg på å lære så mye som mulig om feltet. På lengre sikt har jeg en drøm om å starte eget firma, men for øyeblikket er ikke det noe alternativ.
Les mer om fagutdanningen>>
Dagens lunsj
Søk
