At det er behov for sånne som meg, merket jeg allerede under praksisen.

Navn: Oda-Sofie Eriksen
Bosted: Kautokeino, Norge
Utdanning: Helsefagarbeider

Fortell om deg selv 

Jeg heter Oda-Sofie Eriksen, er 32 år og kommer fra Kautokeino. Tidligere har jeg studert restaurantfag ved Utdanning Nord og hatt flere forskjellige jobber innenfor bransjen i Kautokeino. I tillegg har jeg fagbrev som kokk. På fritiden maler jeg med akryl. Jeg har hatt utstilling i Kautokeino, og i den forbindelse ble det til og med laget en lokal reportasje om kunstnervirket mitt. Jeg skulle hatt en ny utstilling, men den ble avlyst på grunn av pandemien. Både pappa og mamma har røtter i Finland og Sverige, og jeg forstår både finsk og samisk.

Hvordan har det seg at du valgte en ny utdanning hos oss? 

Jeg ble permittert på grunn av pandemien. Da permitteringen ble forlenget i fjor vår og det var usikkert om jeg i det helte tatt ville ha en jobb å komme tilbake til, spurte NAV om jeg var interessert i å gjøre noe annet. Om jeg vil bli boende i Kautokeino, er det ikke så mange alternativer. Jeg valgte helse og omsorg fordi det er et felt med gode jobbmuligheter, men også fordi jeg er interessert i yrket. Tidligere har jeg tenkt at det var vanskelig å lære seg alt det medisinske, og at yrket innebærer en del vanskelige og kanskje ubehagelige situasjoner som jeg ikke helt visste hvordan jeg ville takle. Jeg var egentlig usikker på hva yrket gikk ut på. 

Nå har du tatt en tverrfaglig eksamen. Hvordan har du opplevd tiden hos oss?

Å studere til helsefagarbeider viste seg å være mye lettere enn jeg så for meg. Når du leser utdanningsplanen, ser utdanningen ganske vanskelig ut, men jeg har stort sett bare positive opplevelser. Jeg begynte i juni 2020, og jeg er nok den første fra Norge som har tatt hele utdanningen via nett, med unntak av den avsluttende tverrfaglige eksamenen. Det var litt av et sjokk å åpne den første boka. Jeg begynte å lure på hva jeg hadde begitt meg ut på, men så oppdaget jeg at det var lett å få tak på de første teoretiske delene. Da jeg kom til de ulike sykdommene, ba jeg om å få mer undervisning via Teams. Emnet føltes ekstra utfordrende fordi jeg frem til da ikke hadde hatt noe praksis på grunn av koronaen. Den første praksisperioden hadde jeg i oktober. Da var jeg på omsorgssenteret for psykisk utviklingshemmede i Kautokeino. Den andre praksisperioden hadde jeg på et sykehjem i Kjøllefjord i februar. Egentlig skulle sykehjemmet vært den første praksisplassen min, men på grunn av pandemien var det ikke mulig å få det til tidligere. Jeg ble nødt til å prioritere, og valgte å vente på praksisplassen i stedet for å reise til skolen da det ble åpnet for undervisning der. Jeg ville ikke risikere å miste praksismuligheten. I februar skulle jeg egentlig ha vært her for å ta den tverrfaglige eksamenen, så koronapandemien gjorde at utdanningen tok litt lengre tid. Jeg er likevel glad for at jeg valgte å prioritere praksisperioden, for den fikk et bredere innhold enn det som opprinnelig var planen.

Hvem mener du denne utdanningen passer for?

Jeg har studert pedagogikk på nett tidligere samtidig som jeg var i jobb. At jeg hadde erfaring med fjernstudier fra før, var et av kravene NAV stilte for å la meg ta en nettbasert utdanning. Fjernstudier er krevende, og det er ikke noe jeg anbefaler med mindre du er tilstrekkelig motivert, har en indre drivkraft og er i stand til å fokusere på studiene. Opplegget her er bra, akkurat slik jeg husker fra min tid på restaurantfag. Vi har stor frihet til å gjøre mye praktisk, uten at det hele er detaljstyrt og skjemalagt, for å sammenligne med videregående skole i Norge. Dessverre ble jo hele studieløpet mitt til fjernstudier, så jeg har gått glipp av øvinger på skolen, og det er dumt for min egen del. Men bortsett fra det, og litt nybegynnerproblemer i starten, har det fungert fint å ha kontakt og gjennomganger med skolen via Teams. Jeg har fått god hjelp av lærerne, ikke minst Victoria Mäki, som har støttet meg underveis. 

Hva er planen videre?

Nå reiser jeg hjem til Kautokeino. Jeg kan gå rett i jobb som timevikar på et sykehjem, men vet enda ikke om jeg får jobbe fulltid. Jeg må også ta et nettkurs i medisinhåndtering slik at jeg kan dosere ut medisin. Etter en intensiv studieperiode hadde det dessuten vært godt med et lite pusterom. Arbeidsmarkedet er godt og i fortsatt vekst, så jeg føler at jeg har valgt riktig utdanning. At det er behov for sånne som meg, merket jeg allerede under praksisen. Helse- og omsorgsyrket har dessuten mer stabile arbeidstider enn restaurantbransjen, der du har uregelmessige – og ofte lange – skift, særlig om du jobber i en mindre bedrift. Jeg har også fått et annet jobbtilbud knyttet til helse, men det er ikke en fulltidsstilling. Takker jeg ja til den, må jeg kombinere den med noe annet. Jobbtilbudet fikk jeg faktisk fordi jeg studerte her på Utdanning Nord, siden utdanningen her inneholder mer praksis, som f.eks. prøvetaking, enn det man har på videregående i Norge.

Les mer om helsefagarbeiderutdanningen >>