<p style="text-align: justify;"><strong>Du underviser alltid en person, ikke (bare) i et fag. Læreren må se hvor eleven kommer fra, og det holder ikke å se – du må også være interessert i svaret for å kunne skape læringskraft. Hvis man ikke kjenner seg igjen, eller ikke blir gjenkjent av andre som den man er, oppstår det sjelden gode læringsmøter. Det mener professor emeritus i pedagogikk og læring Tom Tiller, som Utdanning Nord har engasjert for å veilede en pilotgruppe med lærere i aksjonslæring.</strong></p> <h2>Identitetens betydning for læring</h2> <p>– Hva gjør det med oss mennesker hvis vi ikke kan kjenne igjen oss selv og ikke bli gjenkjent som den vi er?</p> <p>For å forklare hva han mener, bruker Tom Tiller et jordnært – eller kanskje vi heller skal si kulturnært – eksempel for gruppen med lærere fra Tornedalen. Det er hentet fra Mikael Niemis bok <em>Populærmusikk fra Vittula,</em> der romanfiguren Matti tidlig får lære at Pajala ligger utenfor det egentlige Sverige<em>. </em></p> <p><em>«Vi måtte skrive opp Viskan, Ätran, Spyan og Gallan eller hva de nå het de fire enorme flodene som ledet vannet fra det sørsvenske høylandet. Mange år senere så jeg dem med egne øyne. Jeg måtte stanse bilen, gå ut og virkelig gni meg i øynene. Diker.»</em></p> <p><em>«Vi var null. Foreldrene våre var null. Forfedrene våre hadde betydd null og niks for den svenske historien. Etternavnene våre var umulige å stave, for ikke å snakke om å uttale, for de få lærervikarene som søkte seg opp hit fra det egentlige Sverige. […] Hjemstedene våre var for små til å vises på kartene.»</em></p> <p><em>(Fra </em>Populærmusikk fra Vittula<em>, oversatt til norsk av Erik Krogstad.)</em></p> <p>– Hvis skolens undervisning fremstår som fjern og fremmed i forhold til egen livserfaring, vil motivasjonen være lav. Man lærer best når man møter kjente forhold i det nye, eller når man kan ane relevansen i kunnskapene. Isolert er kunnskapen kald. Kunnskapen må gjøres varm ved å tilføre følelser, formål og overbevisning.</p> <h2>Vil bli enda bedre i møtet med elevene</h2> <p>Voksne studenter fra både Norge, Sverige og Finland kommer til Utdanning Nord for å ta yrkesutdanning, og skolen har kanskje flere utfordringer enn mange lignende nasjonale skoler. Ikke alle har positive erfaringer fra tidligere skoletid, forskjellige språk og kulturer møtes, og studentene skal dessuten gjøres ansettelsesbare så raskt som mulig.</p> <table class="mceItemTable" border="0"> <tbody> <tr> <td><img src="http://utbnord.se/upload/images/news/20170117samped.jpg" alt="Leif Utterström, Leif Lahti och Anni Alatulkkila Utbildning Nord" width="500" height="375" /></td> </tr> <tr> <td><strong>Bildetekst: </strong>– Vi får tid til å reflektere over forskjellige læringssituasjoner fra vår egen hverdag ved hjelp av diverse metoder, uten at vi blir for teoretiske. I fellesskap utvikler vi de beste rutinene. Nå ser vi frem til å involvere flere av kollegaene våre, sier Leif Utterström (til venstre), yrkeslærer i flislegging, og Anni Alatulkkila (til høyre), lærer i pleie og omsorg. Begge deltar i pilotgruppen for det pedagogiske prosjektet «SamPed». Her er de sammen med Leif Lahti (i midten), som er direktør for Utdanning Nord.</td> </tr> </tbody> </table> <p> – I årenes løp er vi blitt stadig flinkere til faglig sett å kartlegge studentens tidligere kunnskaper for å kunne bygge på med det som mangler, slik at vedkommende blir klar for dagens arbeidsmarked. Jeg tror imidlertid at vi kan videreutvikle både den faglige kartleggingen og selve gjennomføringen av utdanningen ved at vi utvikler oss i det personlige møtet mellom lærere og studenter. Det sier Leif Lahti, direktør for Utdanning Nord, som begrunnelse for samarbeidet med Tom Tiller, som nå har pågått i cirka seks måneder.</p> <p>– Det flerkulturelle undervisningsmiljøet representerer også en stor mulighet. Jeg tror for eksempel at studentene våre kan være bedre rustet til dagens arbeidsmarked, der det kreves at vi skal kunne jobbe i flerkulturelle arbeidslag, avslutter Leif Lahti.</p> <p> </p>
Dagens lunsj
Søk
