Utdanning Nord burde ta initiativ til en samnordisk yrkeslærerutdanning. Det sa Martti Pietilä, Principal Lecturer (eng) ved Uleåborgs yrkeslärarhögskola, da han besøkte Utdanning Nord for litt siden. Besøket kom i forbindelse med at noen av lærerne fra Utdanning Nord tar yrkeslærerutdanning ved Uleåborgs yrkeslärarhögskola, og Pietilä inspiserte lærerstudentenes timer og undervisning.
Pietilä mente at mange andre utdanningsinstitusjoner kunne ha mye å lære av den modellen som Utdanning Nord bruker, med blant annet fortløpende opptak, individuelle utdanningsplaner og Utdanning Nords didaktiske modell der metoden bygger på en stor grad av learning by doing. Selve utdanningsmiljøet er også svært interessant med studenter fra flere land og med store variasjoner i de enkeltes bakgrunn og tidligere kunnskaper.
– Mye av den måten dere arbeider med yrkesutdanning på, burde være en del av det vanlige utdanningssystemet. Dere burde ta initiativ til en samnordisk yrkeslærerutdanning. Men ingenting er så bra at det ikke kan forbedres – også Utdanning Nords modell bør utvikles videre, sa Martti Pietilä.
Læring utvikler seg best i et likestilt miljø, det vil si der lærere og studenter er jevnbyrdige, men læreren skal alltid være en god rollemodell. Det å veilede studenter kan mange ganger være en utfordring for læreren. Yrkeslærere har ikke alltid hatt like godt grep om teorien. Det er på mange måter et spørsmål om innstilling, mener Pietilä.
Også Utdanning Nord har tradisjonelt satt yrkeskunnskaper fra bransjen høyere enn formell yrkeslærerutdanning når de har rekruttert yrkeslærere. Det er fortsatt viktig, men det blir stadig tydeligere at det ikke er nok med gode yrkeskunnskaper. Lærerne trenger også pedagogisk videreutdanning. Utdanning Nord oppmuntrer sine lærere til å ta videreutdanning, og de siste årene har flere lærere også tatt yrkeslærerutdanning.
Bildetekst: I fjor høst begynte Ali Saukkoriipi og Jukka Kauvosaari på lærerutdanningen ved Uleåborgs yrkeslärarhögskola. Utdanningen går over cirka to år og tas parallelt med det ordinære arbeidet som lærer på henholdsvis automasjonstekniker- og kjølemontørutdanningen. |
– Jeg har undervist i mange år og har lært det jeg kan, ved å prøve meg frem. Nå har jeg fått innblikk i hva undervisningen i beste fall kan være, og forståelse for hvorfor noen metoder har fungert bedre enn andre. Jeg synes yrkeslærerutdanningen er mye mer virkelighetsnær enn det jeg har fått inntrykk av fra andre som har tatt lærerutdanning. Slik oppsummerer Ali Saukkoriipi sitt inntrykk av utdanningen så langt.
– Jeg har allerede lært meg nye verktøy og fått ny innsikt i blant annet ndervisningsformer. Det er viktig at vi forstår det flerkulturelle miljøet. Hvor følsomme studentene er, kan variere – ikke bare på grunn av kulturforskjeller, men for eksempel avhengig av dags-formen. Et ord eller en setning kan ødelegge mye. Alle kan utvikle seg, og vi kan bidra til å finne de sterke sidene hos hver enkelt.
– Skolen skal være et trivelig og inspirerende sted å være, skyter Martti Pietilä inn til slutt.