En rekrutteringsutdanning ble løsningen som gjorde at Zeppelin Cat fikk dekket behovet for mekanikere til verkstedene sine i Norrbotten. Samarbeidet ga store fordeler for alle parter, så nå planlegger Zeppelin Cat en ny runde. Vi traff en fornøyd deltaker, Mika Kokkonen, en fin novemberdag på den nye arbeidsplassen hans, Zeppelin Cat, i Boden. Han har vært ansatt som mekaniker siden 3. oktober. Jobben fikk han etter å ha tatt en rekrutteringsutdanning som ble utviklet i et trepartssamarbeid mellom Zeppelin Cat, Arbetsförmedlingen i Sverige og oss i Utdanning Nord i Övertorneå. Mika Kokkonen er storfornøyd. Han synes at de som får muligheten, ikke skal nøle med å gripe den.
Fortell litt om deg selv og hva du har gjort tidligere.
– Jeg kommer opprinnelig fra Övertorneå og har bodd i Luleå i noen år. Jeg har arbeidet i IT-relaterte virksomheter, sist for BnearIt som bransjekyndig innenfor skanning og før det i Överkalix for Softtronic. Da prosjektet gikk mot slutten, ble jeg stående uten jobb, og jeg hoppet på en byggutdanning som Lernia arrangerte i Luleå. På grunn av pandemien ble det plutselig så å si umulig å få praksisplass. Samtidig så jeg at Jaxal i Övertorneå gikk ut med et tilbud om rekrutteringsutdanning fordi det var behov for arbeidskraft. Jeg søkte og fikk plass, men da tok Zeppelin Cat kontakt fordi jeg også hadde søkt på rekrutteringsutdanning hos dem. Zeppelin Cat var mest aktuelt for meg fordi jeg har likt å mekke og skru siden jeg var barn. En jobb i Boden passet meg dessuten bedre rent geografisk i og med at jeg bor i Luleå.
På videregående gikk Mika på en linje for bilmekanikere, men han forteller at han ikke har jobbet en eneste dag i yrket.
– Like etter videregående gikk jeg over til datamaskiner. Det var der interessen min lå da jeg var ung.
Hvordan synes du utdanningen har vært?
– Veldig interessant, må jeg si. Vi som tok utdanningen, hadde veldig ulik bakgrunn. To av oss hadde en viss erfaring med å mekke på fritiden, og for resten var det helt nytt. Jeg har bare positive ting å si om tiden på Utdanning Nord. Lærerne er veldig kunnskapsrike.
Utdanningen tilpasses det studentene kan fra før, og de som aldri har skrudd på noe tidligere, må begynne med grunnleggende ting som verktøykunnskap.
– Hvis det er noe jeg synes kan bli bedre, er det å få litt flere praktiske momenter allerede fra begynnelsen av. Vi måtte begynne med mye teori. Det hadde også vært fint å kunne skru på enda mer spesifikke Cat-enheter som girkasser og lignende. Da jeg kom hit til verkstedet, føltes det nemlig som om alt fortsatt var veldig nytt. Utdanningen inneholder dessuten mye mer enn mekking, for eksempel portalkran- og truckførerbevis.
Hvordan har du opplevd den første tiden som ansatt hos Zeppelin Cat?
– Den har vært veldig fin, for det var hit til Boden jeg ville. Begynnelsen var overveldende. Jeg har jo aldri jobbet med så store maskiner før. Jeg jobber i avdelingen der vi reparerer girkasser og momentomformere, altså alt som har med kraftoverføring å gjøre. Som støtte i arbeidet har jeg fine kollegaer, og vi har programvare som veileder oss gjennom alle arbeidstrinnene.
Hvordan føles det å sitte på skolebenken i voksen alder?
 | – Det føles egentlig ganske normalt i og med at jeg har utdannet meg flere ganger i løpet av yrkeslivet. Å hoppe på rekrutteringsutdanningen føltes også veldig trygt. Alle som består utdanningen, er jo nesten garantert å få jobb. Det hjalp selvfølgelig, og det var en stor gulrot. |
Har du noen råd å gi til andre som vurderer å bli med på en ny runde med rekrutteringsutdanning for Zeppelin Cat?
– Ikke nøl med å søke. Du har ingenting å tape. Selv om du ikke får jobben du vil ha, får du med deg nyttig kunnskap. Det eneste jeg tror du trenger, er en interesse for å skru og mekke. Men vi gjør jo mye annet enn å skru bolter, og det er egentlig den enkleste delen av jobben. I dag jobber jeg for eksempel i lakkeringen. Jeg synes det vanskeligste er inspeksjonsdelen, der vi for eksempel avgjør hvilke deler som kan brukes om igjen. Det er et viktig økonomisk prinsipp at vi ikke bytter ut ting uten at det er nødvendig, og det ligger også et stort ansvar i det.
Hvordan ser du på fremtiden?
– Akkurat nå trives jeg som fisken i vannet og ser frem til å utvikle meg i yrket i noen år. I fremtiden kan det kanskje være interessant å jobbe som mekaniker i utetjeneste, avslutter en glad og fornøyd Mika Kokkonen, som altså gikk ut i jobb rett etter rekrutteringsutdanningen.
Dagens lunsj
Søk
