Da Emelie Olofsson fra Kiruna skulle begynne på videregående, hadde hun to alternativer. Hun kunne enten satse på mediekommunikasjon eller bli bilmekaniker. Så, etter at hun hadde fullført opplæringen i mediekommunikasjon og arbeidet i helsevesenet i mer enn fem år, var tiden moden for å prøve det andre alternativet.
Selv om det var et godt valg å ta mediekommunikasjon på videregående, føltes det for usikkert å begynne på journaliststudiet for så å kjempe om en jobb i dagens tøffe mediemarked. Derfor utsatte Emelie Olofsson studiene og begynte i stedet som timevikar på en boenhet for demente, samtidig som hun jobbet på et gatekjøkken. Med tiden ble det stadig flere timer i helsevesenet, og hun så ut til å ha naturlig anlegg for arbeidet der. Etter hvert fikk hun tilbud om fast ansettelse, og betingelsen var utdanning. Heldigvis kunne hun ta fjernstudier og beholde jobben sin.
Etter fem–seks år i helsevesenet var det på tide å tenke seg om.
– Det var morsomt å være i helsevesenet. Jeg angrer ikke på studieretningen jeg valgte, eller på årene da jeg jobbet der, men til slutt følte jeg at det likevel ikke var noe for meg. Man må være hundre prosent innstilt på det man jobber med.
Vellykket ny start
En ny start i livet var det Emelie trengte, og hun flyttet fra Tjörn utenfor Göteborg og hjem til Kiruna. Vel hjemme tok hun opp den gamle tråden igjen – det andre alternativet, som hadde vært der helt fra begynnelsen. Det fantes ingen voksenopplæring i kjøretøymekanikk i Kiruna, men via en bekjent fikk hun høre om Utdanning Nord i Övertorneå.
– Jeg besøkte arbeidsformidlingen i Kiruna og viste all informasjon om opplæringen, og i april kunne jeg begynne her, sier en åpenbart fornøyd blivende kjøretøymekaniker.
På spørsmålet om hvorvidt opplæringen har svart til forventningene, svarer hun uten å nøle:
– Det er bedre enn forventet. Opplegget er veldig individuelt, og lærerne følger med på deg hele tiden for å kunne gi deg oppgaver som du trenger å øve deg på.
At hun er den eneste kvinnen blant husets 80 elever og også blant de 40 på kjøretøymekanikk, der 20 er i voksenopplæring, har hun heller ingenting imot. Og lærerne har bare positive tilbakemeldinger.
– Ingen problemer! Hun er kjempeflink. Hun har engasjementet, svarer lærerne spontant.
Behov for kjøretøymekanikere
Nå skal den snart 26 år gamle Emelie Olofsson begynne i seks ukers praksis på Mekonomen hjemme i Kiruna. Hun håper at praksisperioden vil føre til ansettelse.
– Alt avhenger av min egen innsats, sier hun målrettet.
 | Emelie setter seg gjerne på kne nærmest oppå selve motoren for å kunne se og komme til bedre. Hun finner roen når hun mekker, selv om hun sier at hun vanligvis er rastløs. |
Det er mange bedrifter å velge blant i Kiruna, og derfor føler hun seg trygg når det gjelder ansettelsesmuligheter.
– Kiruna er en by i vekst, og det trengs alltid mekanikere.
På lang sikt kan hun tenke seg å bli mekaniker for tunge kjøretøy. Derimot kjenner hun at en skrivebordsjobb ikke er noe for henne.
– Jeg vil ikke være sjef og sitte ved en PC.
Når vi skal fotografere, spør den blivende bilmekanikeren om hun skal stå foran det åpne panseret eller gjøre som hun pleier. Gjør som du pleier, sier jeg, og hun hopper opp og setter seg på kne oppå selve motoren for å kunne se og komme til bedre.
Det ser helt naturlig ut, og dette inntrykket blir bekreftet av kommentaren hennes:
– Jeg er vanligvis veldig rastløs, men når jeg mekker, er jeg rolig.
Tekst og foto: Hannele Kenttä
Dagens lunsj
Søk
