Hvis noen skulle spørre, forteller jeg gjerne om utdanningen
Dan Kristensson, Trollhättan
Nordisk bilmekaniker
Navn: Dan Kristensson
Født (årstall): 1970
Kommer fra: Født i Lysekil, men bor nå i Trollhättan.
Har studert: Lastebilmekaniker. Var ferdig utdannet i desember 2013.
Jeg jobbet på Saab Automobile, som gikk konkurs. Der arbeidet jeg blant annet med å sette sammen karosserier og som truckfører.
At det ble lastebilmekaniker, har å gjøre med at jeg alltid har vært interessert i å mekke biler, og dette fristet fordi det var snakk om større biler. Jeg vurderte andre retninger også, og var veldig interessert i CNC-utdanningen, som også kan tas i Övertorneå. Hvis jeg skulle ha valgt i dag, hadde det nok blitt den, men jeg angrer likevel ikke på at jeg tok lastebilmekanikerlinjen.
Jeg fikk delta i Startkraft (datterselskap av Trygghetsrådet), som arbeider med omskoleringsstøtte til arbeidere. Der var det en som hadde tatt denne utdanningen tidligere, og som hadde fortalt om det til veilederen jeg hadde. Veilederen fortalte det videre til meg. Veilederen og jeg leste om utdanningen på nettsidene til Utdanning Nord og syntes det virket interessant. I juni 2012 var jeg på møte hos arbeids-formidlingen. Da saksbehandleren der spurte hvilke planer jeg hadde, nevnte jeg at jeg hadde kikket på lastebilmekanikerutdanningen oppe i Övertorneå. Deretter gikk det slag i slag. Jeg fikk vite at jeg skulle få dra på studiebesøk, men at det kunne ta litt tid, men allerede i begynnelsen av juli fikk jeg reise oppover. Etter studiebesøket hadde tanken på utdanningen modnet, og jeg var skikkelig giret. Jeg kontaktet arbeidsformidlingen i Övertorneå og spurte når jeg kunne regne med å få begynne, og først fikk jeg vite at ventetiden var cirka tre måneder. Det var jo litt nedtur, men så løste det seg likevel, for plutselig kontaktet arbeidsformidlingen meg og sa at jeg kunne begynne om tre uker. Jeg har skjønt at jeg hadde flaks, for jeg har hørt at mange må vente ganske lenge på å få utdanningsplass.
Utdanningen gir deg grunnleggende kunnskaper. Den må vel regnes som det første steget, og så lærer man mer på arbeidsplassen og får løse nye problemer, slik at man hele tiden utvikler seg. Et problem for min del har vært at jeg ikke har klart å få praksisplass rett etter utdanningen. Under selve utdanningen studerer man på egen hånd i eget tempo. For meg passet det bra. Det ble ikke bare papirstudier, jeg kunne variere arbeidsdagen slik jeg ville. Jeg kunne lese en stund først og så gå ut og mekke. Jeg synes utdanningen har vokst ut av lokalene sine. Lastebil- og maskinmekaniker-utdanningen trenger andre lokaler. Og så burde det kanskje være litt flere lærere, for det er ganske mange studenter.
Nå søker jeg jobb, og jeg har blant annet søkt hos Northland, Boliden og LKAB via nettsidene deres.Foreløpig har jeg ikke fått napp. Jeg trivdes godt med vinteren der oppe, så jeg kan godt tenke meg å flytte nordover.
Det er jo ganske dyrt å studere et annet sted. Det var bra at maten i restauranten ble solgt til selvkost, slik at man i det minste kunne spiste ett skikkelig måltid om dagen. Jeg syntes også at maten som ble servert, var god. Jeg skulle gjerne ha gjort mer den tiden jeg var der. Jeg hadde ikke bil, så det var vanskelig å dra noe sted, og økonomien tålte ingen store sprell. Det hadde vært gøy å prøve seg på snøskuter, siden jeg kommer fra Sør-Sverige, der det ikke er så vanlig med snøskutere, og jeg skulle gjerne ha sett meg rundt litt mer enn jeg gjorde. I stedet ble det en del trening. Jeg fikk låne en hund av en skolekamerat som jeg bodde ved siden av. Jeg tilbød meg å lufte hunden, og det ble lange turer hver dag. Da jeg dro hjem til jul, hadde jeg tatt av så mye at folk kommenterte vektnedgangen.
Hvis noen skulle spørre, forteller jeg gjerne om utdanningen. Selv hadde jeg i dag valgt CNC, men jeg angrer absolutt ikke på at jeg tok utdanningen. Jeg skulle gjerne ha flyttet nordover hvis jeg bare fikk meg jobb.
Mars 2014